Smart sparing for barna dine

Sparen_lohnt

Sparing er alltid lurt, enten det er for egne behov, eller for fremtidige behov for barna. Stadig flere norske familier og foreldre velger å spare penger for barna allerede fra tidlig alder av. Mens enkelte setter av et fast trekk på lønna, så velger andre igjen å spare i større omganger. En god idé kan være å sette av barnetrygden som sparing frem til barna blir 18 år gamle, noe som tilsvarer knappe 1000 kroner årlig i sparte penger. Hvor mye utgjør dette over 18 år? Det avhenger av måten man velger å spare pengene på.

Spare i aksjefond

Strategiedepot-1-fuenf-Aktienfonds-mit-Absolute-Return-Ansatz-2013-im-Vergleich-mit-MSCI-WeltÅ spare i et aksjefond kan være det lureste når man snakker om smart sparing for barna dine. Dette fordi slik sparing er ment for et langsiktig perspektiv, og dersom man skal spare til barna blir gamle nok til å flytte ut for seg selv, så er sparing i aksjefond helt klart utmerket. Her snakker man tross alt om 15-20 år med sparing. Ettersom man gjør en månedlig sparing/investering, så er det forholdsvis liten risiko også, og man kan fint spare i et kombinasjonsfond (50 prosent aksjefond, og 50 prosent renter). På denne måten reduserer man risikoen samtidig som inntjeningen blir solid.

Spare på høyrentekonto

Det enkleste – og kanskje tryggeste for mange – er å spare dirkete på høyrentekonto. Da vil man ikke få like stor avkastning som ved sparing i et aksjefond, men man sover godt om natten (dersom det skulle være en utfordring). Sparer man knappe 1000 kroner i måneden fra barnet er født til det er 18 år gammel (da slutter barnetrygden å gjelde), så vil man spare ganske nøyaktig 216 000 kroner til barna. Avhengig av renten man har fra banken, så vil man kunne dra inn noen titusener i renter også. Det skulle da utgjøre en ganske fin egenkapital for barna når de er gamle nok til å kjøpe sin egen leilighet.

Hvem skal sparingen stå på?

Wegleitung-SteuernRent skattemessig har det ingenting å si om man sparer i barnets navn eller på foreldrene. Tidligere hadde det, men arveavgiften har forsvunnet og man må regne med å betale skatt på avkastningen når formuen begynner å bli for stor. Følgelig må man heller tenke på de praktiske betydningene – for det er tross alt den personen pengene som står på som har juridisk rett til pengene. Derfor blir det opp til alle og enhver å selv vurdere om det skal spares i barnas eller foreldrenes navn.